Dalasauen er avlet fram fra en kryssing av gammelnorsk spælsau og flere av de engelske sauerasene leicester, sutherland og sjeviot.

I 1860-åra ble det importert leicestersauer til mange steder i landet, bl.a. Vik i Sogn. Fra Vik spredte rasen seg til Voss, der den ble krysset med sau av det gamle slaget i bygda. På Voss det ble holdt statsutstilling for småfe årlig fra 1919, og leicesterblandingene fikk her navnet vossasau. I Sirdal og nabobygdene var det omkring 1920 en sau som lignet på leicesterblandingene i vossebygdene. I 1923 ble Sirdalssauene ble slått sammen med vossasauen og de endelige navnet for rasen ble dalasau. Mellom 1918 og 1945 ble dette den dominerende sauerasen i de indre bygdene på Sørlandet og Vestlandet og i dal- og fjellbygdene på Østlandet og i Trøndelag. I kystdistriktene slo den derimot ikke igjennom. Der ble den regnet for å være for kravfull.

Dalasauen er storvokst og grovbygd. Voksne søyer veier gjerne mellom 80 og 90 kg. Den er jevnt over hvit, med kritthvite dekkhår i hodet og på beina. Men det finnes også helt svart dalasau. Typiske rasemerker er bred nakke, store slake ører og bred mule med svart nese og svarte klauver. Ryggen er lang, bred og godt kjøttsatt.

Dalasauen gir mye og lang, men ikke særlig finfibret ull. Unntaket er lamulla, som kan være finfibret og lang, med god krimp. Det er i standarden satt krav til at ulla skal være fri for dyrehår og marghår. I avlsarbeidet er det lagt stor vekt på å forbedre ullkvaliteten. Dette innslaget har også ført til redusert forekomst av fødselsvansker.Voksne søyer får oftest tvillinger og lamma vokser raskt. Dalasauen har fortsatt ord på seg for å være litt kravfull.

Det finnes ca 1000 vinterfora søyer av Dalasau i Norge, og rasen regnes som truet.

Bildekilde og Informasjon: Nibio.no Fotograf: Anna Rehnberg

Opphavet til rasen er noe usikkert, men grå Trøndersau ble betraktet som egen rase allerede rundt 1930. Det antas at rasen har oppstått som en krysning mellom den nå utdødde Tautersauen og gammelnorsk sau. 

Rasen var regnet som utdødd da en henvendelse om mulige gjenværende grå trøndersau i Telemark kom i 1992. Besetningen var meldt inn til slakt og innen Norsk Landbruksmuseum, (som da hadde ansvaret for bevaringsarbeidet for de gamle norske husdyrrasene) hadde fått avklart om besetningen virkelig kunne være Trøndersau, så hadde slakteribilen hentet dyra. Gode råd var dyre og rask handling nødvendig. Den lokale redningsmannen ble Ole Hans Lien i Tinn Austbygd som også fikk ansvaret for den første bevaringsbesetningen av rasen. 

Grå Trøndersau ble opprinnelig avlet for grå og det de kalte lysekte ull som var svært finfibret. Fin ull er også et av målene for rasen i dag og systematisk ullprøvetaking av dagens dyr har vist at svært finfibret ull fortsatt finnes i rasen. Den myke og glansfulle ulla i sine mange grå fargevarianter egner seg meget godt til husflidproduksjon, både i strikkede, vevede og tovede produkter.

Rasen skal være svart på buk, bein og hode, med stålgrå ull på ryggen og sidene. Dyra skal ha en hvit flekk, "dråpe", under hvert øye. Rasen har halvlang hale og ull av crossbred type.

Utover 1990-tallet dukket det opp besetninger med Trøndersau ulike steder i Trøndelag. Disse, sammen med bevaringsbesetningen i Telemark, dannet grunnlaget for det som i dag utgjør rasens populasjon.

Det fantes ved utgangen av 2020 ca 1600 vinterforede Grå Trøndersauer i Norge, og rasen regnes som truet.

Bildekilde og Informasjon: Nibio.no Fotograf: Anna Rehnberg

Fuglestadbrokete sau er en crossbred-rase med størst utbredelse i området Rogaland / Jæren. Rasen ble avlet frem fra (muligens) Ryggjasau og innkrysset engelske værer på en gård på starten av 1900-tallet, og ble utstilt på sauesjå i 1918. Etter dette ble den avvist fra andre sauesjåer i Rogaland, fordi man ønsket å etablere Ryggjasauen i stedet.

 I 1921 ble hele flokken på 21 dyr solgt til slakt. Slakteren valgte å videreselge flokken til Fuglestad i Bjerkreim og Kyllingstad i Gjesdal.

Den Fuglestadbrogete sauen er høy, langstrakt og noe smalvokst av en lett type. Den er spebeint bed god beinstilling. Ullen er av Crossbredtype (ensartet ull uten dekkhår) med relativt storbølget krimp og kan være noe grov på lårene. Det er en god melkesau med gode morsegenskaper, og den er regnet som en god morrase i krysning.

Fuglestadbrogete sau har hvit bunnfarge på hode og føtter, med svarte tegninger som varierer fra spraglet til helt ensfarget hode og bein, derfor navnet «broket». Noen dyr kan ha grå nakkeull eller grå/svarte flekker over hele kroppen.

 Fuglestadbrogete sau ble godkjent som rase av Norsk Sau og Geit (NSG) i 2004 og definert som bevaringsverdig i 2008. Rasen regnes i dag som truet, da det ved utgangen av 2020 kun var 876 søyer og sauelam med låst rasekode for Fuglestadbrogete i sauekontrollen.

Bildekilde og Informasjon: Nibio.no Fotograf: Anna Rehnberg. Eier: Ellen Gudmestad.

Blæset sau er en norsk rase av crossbredtypen. Det finnes ingen sikker dokumentasjon på rasens opprinnelse, kun teorier. Rasen kan ha oppstått i Rogaland på 1920-tallet som en krysning mellom svart rygjasau og spælsau. En annen teori er at blæset sauen er en krysning mellom svart og hvit rygjasau, mens en tredje er at den stammer fra zwartbles-sauen fra Nederland.

Rasen er lett gjenkjennelig med hvitt bles som er hel eller delt, og som har gitt navnet til rasen. Blæset sau har også hvite sokker og hvit haletipp, ørene skal være svarte og normale av størrelse. Fellen skal være svart eller brunlig, men eldre dyr får noen ganger et grått skjær. Noen dyr er også rosete.

Utseendet er ganske lik rygjasauen, med middels god crossbredull. Blæset sau er kjent for sine gode morsegenskaper, godt lynne og god fruktbarhet. Søyene har forholdsvis lette lamminger fordi lamma har relativt lite hode. Mange mener rasen har god resistens mot alveld.

Værene veier fra 95 til 125 kilo og søyene fra 75 til 95 kilo.

I dag finnes de fleste dyrene av rasen i Rogaland, men det finnes flokker av blæset sau også i tidligere Hordaland, Agder og flere andre steder i landet. Etter at det ble satt inn værer til semin, har interessen og antallet blæset sau økt utover landet.

Rasen regnes som truet. Ved utgangen av 2020 finnes 3481 søyer og søyelam med godkjent rasekode i sauekontrollen. Interessen for rasen virker å være stigende.

Bildekilde og Informasjon: Nibio.no Fotograf: Anna Rehnberg

Informasjon kommer

Informasjon kommer

Informasjon kommer

Informasjon kommer